Hvordan skrive forskningsartikkel | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Hvordan skrive forskningsartikkel

Last ned som PDF

Hvis man skal skrive akademiske tekster, er det viktig å beherske forskningsartikkelen som sjanger. Denne sjangeren skaper likevel hodebry for mange.

Den tradisjonelle forskningsartikkelen er svært stramt bygd opp.

Du har veldig lite plass. På denne plassen må du både overbevise om at du har god oversikt over den relevante forskningslitteraturen, at du har gjort en undersøkelse av et relevant emne med god metodebruk, og trukket ut en interessant konklusjon. Alt dette på 6000 ord. Lengden varierer med tidsskriftet. Sjekk kravene tidsskriftet stiller, og overhold dem.

Du må alltid regne med å skrive artikkelen flere ganger, og få den tilbake med beskjed om revisjoner. Dette tar tid. Artikkelen skal vurderes av en eller helst to fagfeller i tillegg til redaktøren, og alle leddene i prosessen er trege. Artikkelen går vanligvis gjennom flere runder.

Velg tidsskrift med omhu
Et viktig premiss er valget av tidsskrift. Alle tidsskrifter holder i gang en eller flere diskusjoner om temaer de mener er sentrale. Din artikkel kommer bare inn hvis den er relevant for et tema redaksjonen er opptatt av. Du må derfor følge nøye med i de sentrale tidsskriftene på ditt fagfelt, og velge tidsskrift med omhu. Spør og grav blant kollegene dine, for å få god oversikt over hvilke tidsskrifter som er aktuelle. Slå deg ikke til ro med generelle råd. Finn fram til kolleger og veiledere som er interessert i å hjelpe deg, og hør på dem. Les og søk. Hvis du velger feil tidsskrift, kan du vente et halvt år på svar uten at det kommer noe ut av det, og må begynne innsendinga på ny.

Hvorfor er formen så rigid?
I naturvitenskapelige disipliner gjør den stramme formen det lett å sammenlikne resultatene i et stort antall ulike artikler. Siden alt kommer i samme rekkefølge i hver eneste artikkel, blir den enkelte artikkelen nesten som kolonner i en tabell. Praktisk.

I disipliner som er mer diskuterende og fortolkende, som samfunnsvitenskap, litteratur og historie, blir likheten med en tabellkolonne til en tvangstrøye. Det er vanskelig å presse de kompliserte sammenhengene man forsøker å diskutere inn i en så rigid form. Hvis man kan litt litteraturteori, ser man fort at forkningsartikkelen likner på en annen tekstform, som er like rigid. Det er triviallitteraturen.

De beste sosiologene, historikerne og litteraturforskerne bryter derfor med denne formen. Men de må kjenne den likevel, og bryte med den på en bevisst måte. Hvis man ikke vet hvordan en tradisjonell forskningsartikkel er bygd opp, får man ikke inn artiklene sine i vitenskapelige tidsskrifter.

Den akademiske forskningsartikkelen kan også regnes som en mal som de fleste vitenskapelige og halvvitenskapelige avhandlinger må forholde seg til på en eller annen måte.

Det finnes faktisk en forskningstradisjon om forskningsartikler. En god framstilling av resultatene i denne tradisjonen finner man i John M. Swales and Christine B. Feak: Academic Writing for Graduate Students (Michigan 2004). Denne boka kan for øvrig anbefales til alle som vil forsøke å skrive vitenskapelige arbeider på engelsk.

Nesten alle forskningsartikler følger det mønsteret du finner på neste side. Men hva skiller denne plansjen fra alle de andre figurene du møter på skrivekurs og skrivbedrebøker? Er ikke dette bare en slanket versjon av den dumme ”fisken” som ikke forteller mer enn at en tekst må ha begynnelse og slutt, og et eller annet i midten? Er ikke bare forskjellen at denne fisken har et stramt belte rundt magen, mens den du kjenner fra før har rund mage?

Swales og Feak har noe mer. De har nemlig gått inn i hvert element, og beskriver hva som gjemmer seg i innledning, metode, funn og diskusjon. For en nybegynner som sliter med å komme i gang, er det de skriver om hva som befinner seg i innledningen det viktigste.

En standard forskningsartikkel følger mønsteret IMR(A)D:

Introduction, Method, Results (And) Discussion.

IMRADstrukturen stor JPEG
Innledningen
Her sirkler man inn temaet, og forsøker å få leseren interessert i å lese videre. Også forskningsartikler må være lokkende. Det er forferdelig mange av dem. I innledningen gjør du tre ting:

Anslaget:
Etablere territoriet. Her forteller du hvilket område artikkelen forteller noe om. Swales og Feak kaller det å etablere et territorium. Det betyr at du peker på et emne, det vil si et relevant område. Dette kan være ganske omfattende. Det kan for eksempel være mediekonsernenes eierskap, hvis du skriver om oppkjøpene (og eventuelle salg) i Mecom og Edda Media. Et slikt emne er mye større enn det du kan behandle i artikkelen, så her nytter du sjansen til å nevne den mest relevante forskningen på området. Når du gjør dette, forteller du samtidig at du har god peiling, og hvilken fagtradisjon du knytter deg til. Dette må ikke være langt, for denne delen av innledningen er bare en første innsirkling av emnet. Du legger også inn en vending (ikke mer) som forteller leseren at dette er så viktig at der gjelder å lese videre. Også en forsker har lov til å lokke sine lesere.

Innsirkling:
Etablering av en nisje. Dette er det springende punktet. Etter at du har fortalt om hva andre har gjort i det store territoriet, påpeker du hva de ikke har gjort. Det er et gapende hull i vår tilgjengelige kunnskap! Hullet trenger ikke være så stort. Men det må absolutt fylles. Av hvem? Gjett!

Okkupere nisjen:
Kunnskapshullet skal fylles av deg selv, selvfølgelig. Det er faktisk fylt allerede. Du har nemlig funnet ut det vi ikke visste. Det er jo derfor du skriver artikkelen. Dette kalles å okkupere nisjen. Her må du bli svært konkret. Det er her du presenterer problemstillingen og eventuelle hypoteser. Problemstillingen er et spørsmål du stiller på en slik måte at du kan finne et fornuftig svar med så lite arbeid som mulig. Hypoteser er antakelser du vil prøve ut. Graden av formalisering i denne utprøvingen må du finne mer om i en metodebok. Statistisk hypotesetesting er en hel vitenskap.

Innledningen går fra det generelle til det spesielle. Innledningen er det vanskeligste å få til, og er det siste du gjør helt ferdig. Etter at du har skrevet siste konklusjon, må du sjekke innledningen en gang til, og eventuelt justere den. Grunnen til dette er at konklusjonen skal være et speilbilde av innledningen, og svare på alle de spørsmålene du stilte i innledningen.

Metoden
Etter innledningen kommer en kort beskrivelse av metodene du har brukt. Her foreller du hvem du har intervjuet, hva du har lest, om du har brukt strukturert intervju, om du har brukt spørreskjemaer eller lest utredninger, hvordan du har regnet ut tall osv. Denne redegjørelsen er viktig for at andre forskere skal kunne vurdere resultatene dine, og eventuelt gjøre undersøkelsen om igjen for å sjekke om konklusjonene dine stemmer.

Resultater
Etter metodepresentasjonen presenterer du resultatene dine. Dette avsnittet skal være kort og effektivt, men fullstendig. På dette punktet skiller naturvitenskapelige prosjekter som bruker statistikk seg fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske prosjekter.
Hvis dine forskningsresultater består av tall, presenterer du dem i en tabell som får fram mønsteret i resultatene så klart og tydelig som mulig. Deretter kommenterer du hvordan tabellen er laget. Deretter går du over til diskusjonen.

I mer diskuterende fagtradisjoner er det umulig å skille resultatene fra diskusjonen på denne måten. Bygger du for eksempel på intervjuer, eller har lest artikler og dokumenter for å forstå en historisk prosess, kan du ikke presentere resultatene dine i en tabell. Da må presentasjon og diskusjon presenteres samtidig. Du går altså rett over til diskusjonsavanittet, som du ordner tematisk.

Diskusjonen
I diskusjonen diskuterer du resultatene dine, og fortolker dem. I realfag kan denne delen være ganske kort. Her er resultatpresentasjonen viktigst. De fleste av dere som leser dette vil antakelig skrive om samfunnsforhold, og da er diskusjonsdelen den lengste og viktigste delen av artikkelen. Du må passe på å sette av nok tid og plass til å skrive en god, utfyllende diskusjon av resultatene.

Diskusjonsavsnittet er som regel et forstørret svar på spørsmålene i innledningen. Diskusjonen går fra det spesielle til det generelle. Du begynner med å beskrive og diskutere det lille området du har undersøkt, og forsøker å trekke ut alle konklusjoner du kan av ditt unike materiale. Det vil si at du beskriver hva som befant seg i nisjen. Deretter setter du det du har funnet inn i en litt større sammenheng. Altså hva dine funn kan fortelle om området rundt nisjen. Til slutt vil du kanskje skrive noe om hvilke konsekvenser din lille undersøkelse har for hvordan vi skal forstå det hovedemnet vi begynte med. Det vil si territoriet som helhet.

I konklusjonen trekker du sammen det du skrev i i diskusjonsavsnittet, Her må du svare helt eksplisitt på problemstillingen, og helst kommentere hvordan dette henger sammen med de generelle spørsmålene du stilte.

Vanlige studentoppgaver som fordypningsoppgaver og masteroppgaver er varianter av forskningsartikkelen. Forskjellen er at du har bedre plass, og kan skrive lenger om de ulike elementene.

Hvordan skrive forskningsartikkel | Magne Lindholms hjemmeside