Solemskogens hemmelighetsfulle bakli
Kjøp min bok Veiviser for Lillomarka. Dette er en av de 40 turene i boka. Den perfekte julegave til både spreke og trøtte slektninger!Boka kan du kjøpe i bokhandelen.
Men kommer du deg dit?
Det er mer praktisk å kjøpe den direkte fra forfatteren. Vipps 429 kroner til 91390145, og jeg sender den portofritt samme eller neste dag.
Klikk på denne lenken og les mer om boka og hvordan du kjøper den.
Så til turen:
Dette turforslaget bygger på et kapittel av Håvard Pedersen i jubileumsboka Leve Lillomarka. Dette er et kort sammendrag.
Alt som står her må dere takke Håvard for!
Kapitlet hans er mye mer utførlig. Han har skrevet mye om folket på Solemskogen. Han har intervjuet dem gjennom 40 år, og mye av dette er publisert i årbøkene til Groruddalen historielag.
Har dere ikke Leve Lillomarka må dere nok kjøpe den her: http://lillomarkasvenner.no.
Det var reklamen. Klar til skogstur!
Til samleside for turforslag
Kartet er over Solemskogen med ruta inntegnet. Tallene i parentes i teksten refererer til kartet:
(1) Trollhaugen, (3) Steinlia, (4) Skjønhaug, (5) Kjøpmann Braathens butikk, (6) Monsetangen, (7) Høienhall, (8) Kalland, (9) Anton Tschudibakken, (10) Solemskogen grendehus.
Solemskogen er et nybyggerstrøk fra begynnelsen av 1900-tallet. De fleste husene var selvbygd, og ble revet etter pålegg av kommunen på grunn av drikkevannsrestriksjoner. De få som er igjen i dag har fått stå fordi beboerne fikk et forlik med kommunen.
Vi starter på parkeringsplassen i enden av Solemskogveien (P på kartet.) Hit går buss 56 fra Nydalen til Solemskogen via Storo. Gå rett nord og ned den bratte Gryteveien. Vi passerer to nybygde hus, villaene i Birger Aaneruds vei og noen restaurerte småhytter på venstre side. Birger O. Aanerud var en av ildsjelene i nybyggerkolonien og blir gjerne kalt Solemskogens far.
(1) Trollhaugen, (3) Steinlia, (4) Skjønhaug, (5) Kjøpmann Braathens butikk, (6) Monsetangen, (7) Høienhall, (8) Kalland, (9) Anton Tschudibakken, (10) Solemskogen grendehus.
Solemskogen er et nybyggerstrøk fra begynnelsen av 1900-tallet. De fleste husene var selvbygd, og ble revet etter pålegg av kommunen på grunn av drikkevannsrestriksjoner. De få som er igjen i dag har fått stå fordi beboerne fikk et forlik med kommunen.
Vi starter på parkeringsplassen i enden av Solemskogveien (P på kartet.) Hit går buss 56 fra Nydalen til Solemskogen via Storo. Gå rett nord og ned den bratte Gryteveien. Vi passerer to nybygde hus, villaene i Birger Aaneruds vei og noen restaurerte småhytter på venstre side. Birger O. Aanerud var en av ildsjelene i nybyggerkolonien og blir gjerne kalt Solemskogens far.
Ruinene etter Troldhaugen ved Store Gryta.
Passer hyttene og husene og fortsett ned den steinete veien helt til bunnen av dalen. Hold til høyre langs en idyllisk skogsvei, kryss en liten bekk og gå opp en liten bakke til post 1. Dette er Troldhaugen, hvor det lå et stort hus og flere utleiehytter.
Passer hyttene og husene og fortsett ned den steinete veien helt til bunnen av dalen. Hold til høyre langs en idyllisk skogsvei, kryss en liten bekk og gå opp en liten bakke til post 1. Dette er Troldhaugen, hvor det lå et stort hus og flere utleiehytter.
Vannet Store Gryta er et av Lillomarkas største vann, og verd et besøk.
Det var en gang mulig å leie båt og ro på vannet, men det er mange år siden. Nå er det strenge drikkevannsrestriksjoner i Store Gryta.
Stien fra Troldhaugen mot vannet er litt kronglete nederst, så det kan være like greit å gå litt tilbake og følge veien til bredden av vannet.
Det går en god sti på vestsiden av vannet.
Når du har nytt synet av vannet er det på tide å snu, Turen går videre ned dalføret på stor sti, som er en gjengrodd vei. Den er rødmerket skiløype som ender på Monsetangen. Følg den nedover dalen.. Ikke ta av de merkete stiene opp mot dalsidene.
Det var en gang mulig å leie båt og ro på vannet, men det er mange år siden. Nå er det strenge drikkevannsrestriksjoner i Store Gryta.
Stien fra Troldhaugen mot vannet er litt kronglete nederst, så det kan være like greit å gå litt tilbake og følge veien til bredden av vannet.
Det går en god sti på vestsiden av vannet.
Når du har nytt synet av vannet er det på tide å snu, Turen går videre ned dalføret på stor sti, som er en gjengrodd vei. Den er rødmerket skiløype som ender på Monsetangen. Følg den nedover dalen.. Ikke ta av de merkete stiene opp mot dalsidene.
Hytta Steinlia. Et smykke i skogen.
Etter å ha passert en rødmalt hytte bak imponerende steingjerder på høyre hånd, tar vi inn en liten sti til venstre. Femti meter inne i skogen ligger hytta Steinlia (2). På eiendommen er det to hytter. Den som ligger nede på sletta er et smykke av en hytte. Den ligger på en imponerende steinmur som er større enn hytta! Nyt synet, men respekter eierne. De to hyttene tilhører samme eiendom, og fikk nye eiere som er i ferd med å restaurere både bygningene og området rundt.
Etter å ha passert en rødmalt hytte bak imponerende steingjerder på høyre hånd, tar vi inn en liten sti til venstre. Femti meter inne i skogen ligger hytta Steinlia (2). På eiendommen er det to hytter. Den som ligger nede på sletta er et smykke av en hytte. Den ligger på en imponerende steinmur som er større enn hytta! Nyt synet, men respekter eierne. De to hyttene tilhører samme eiendom, og fikk nye eiere som er i ferd med å restaurere både bygningene og området rundt.
Engelen på døra beskytter Steinlia. Inne er det malt stjerner i taket, på lyseblå bunn. Foran døra står det «Alt for Jesus» i mosaikk.
På eiendommen Steinlia er det to hytter. Den nederste er full av utsmykning og religiøse symboler.
De opprinnelige eierne var gode musikere, så her har det vært mye salmesang.
På eiendommen Steinlia er det to hytter. Den nederste er full av utsmykning og religiøse symboler.
De opprinnelige eierne var gode musikere, så her har det vært mye salmesang.
Restaureringa av hytta og eiendommen Steinlia var godt i gang i mai 2020. Eierne bygger tørrmur, men slår gjerne av en prat med turgjengere som vil beundre innsatsen.
Steinlia er verneverdig og står på Byantikvarens gule liste.
Steinlia fikk nye eiere i 2019, og de holder på å restaurere hyttene og eiendommen. Ha respekt for deres innsats, og rør ingen av de mange fine detaljene og gjenstandene de har funnet og stilt ut!!
Men det er fullt lovlig å beundre innsatsviljen og resultatet, både i dette og forrige århundre.
Etter å ha beundret Steinlia går vi ned på hovedstien igjen, går til venstre og følger veien nedover. På venstre hånd i den svingete bakken kommer vi snart til noen solide murer som ligger helt inntil veien. Dette er tuftene etter Skjønhaug (4), et tun av flere hytter som ble brukt til 50-tallet. vi passerer også noen tufter på høyre hånd, som er ruinene etter Brunskovsetra. Her var det servering i noen år.
Veien er litt våt i dette området, men med gode klopper. etter en lang, bratt bakke svinger veien brått til høyre. Akkurat i bunnen er det et stidele der det tar av to stier. Vi tar først inn den første stien, som går brått til venstre. Her kommer vi inn i et mørkt, trangt dalsøkk. Her ligger grunnmuren til Solemskogens første butikk (5). På den vesle grunnmuren sto en hel kolonialforretning. Her hadde kjøpmann Braathen og kone fem unger, griser og drev hestehandel. De solgte nydelige bløtkaker til syv øre stykket. Kakene er utsolgt for lengst, så vi går tilbake til hovedstien.
I svingen har vi to valg. Vi kan gå helt ned til den store, åpne sletta som kalles Monsetangen (6). Vi kan også ta en snarvei opp den brede stien som går opp til venstre fra svingen. Den ender i tomta til Høienhall (7), den siste boligen her i brattliene. Utsikten var flott og veien vond om vinteren. Huset brant i 2008.
Mens vi vandrer på disse veiene funderer vi over alt dugnadsarbeidet som måtte til for å lage vei i dette steinete, bratte terrenget. Det ble kjørt bil opp til Troldhaugen under krigen!
Steinlia er verneverdig og står på Byantikvarens gule liste.
Steinlia fikk nye eiere i 2019, og de holder på å restaurere hyttene og eiendommen. Ha respekt for deres innsats, og rør ingen av de mange fine detaljene og gjenstandene de har funnet og stilt ut!!
Men det er fullt lovlig å beundre innsatsviljen og resultatet, både i dette og forrige århundre.
Etter å ha beundret Steinlia går vi ned på hovedstien igjen, går til venstre og følger veien nedover. På venstre hånd i den svingete bakken kommer vi snart til noen solide murer som ligger helt inntil veien. Dette er tuftene etter Skjønhaug (4), et tun av flere hytter som ble brukt til 50-tallet. vi passerer også noen tufter på høyre hånd, som er ruinene etter Brunskovsetra. Her var det servering i noen år.
Veien er litt våt i dette området, men med gode klopper. etter en lang, bratt bakke svinger veien brått til høyre. Akkurat i bunnen er det et stidele der det tar av to stier. Vi tar først inn den første stien, som går brått til venstre. Her kommer vi inn i et mørkt, trangt dalsøkk. Her ligger grunnmuren til Solemskogens første butikk (5). På den vesle grunnmuren sto en hel kolonialforretning. Her hadde kjøpmann Braathen og kone fem unger, griser og drev hestehandel. De solgte nydelige bløtkaker til syv øre stykket. Kakene er utsolgt for lengst, så vi går tilbake til hovedstien.
I svingen har vi to valg. Vi kan gå helt ned til den store, åpne sletta som kalles Monsetangen (6). Vi kan også ta en snarvei opp den brede stien som går opp til venstre fra svingen. Den ender i tomta til Høienhall (7), den siste boligen her i brattliene. Utsikten var flott og veien vond om vinteren. Huset brant i 2008.
Mens vi vandrer på disse veiene funderer vi over alt dugnadsarbeidet som måtte til for å lage vei i dette steinete, bratte terrenget. Det ble kjørt bil opp til Troldhaugen under krigen!
Nedre del av Kallandveien
Hvis du gikk helt ned til Monsetangen kan du nyte synet av samlingsplassen gjennom mange år. Sletta er stor og vid, fordi den er et gammelt grustak. For å komme videre på turen tar du til venstre, inn en gjengrodd vei helt i det sørlige hjørnet av sletta. Veien går rett opp i lia, og er skjult av skogen. Ikke gå inn den brede langrennsløypa som går inn ved siden av. Den gjengrodde veien er Kallandveien, som går opp til Høienhall, og ender helt oppe ved bilveien på Solemskogen. Veien er et imponerende byggverk, som ble gjort på dugnad. Meningen var at dette skulle bli en hovedvei ned til en jernbanestasjon på Gressestuen, litt bortenfor Monsetangen. Solemskogfolket kjempet for denne stasjonen i mange år, men den ble aldri anlagt. Veien ble derfor ikke brukt i særlig grad. Nå er den nedre delen gjengrodd og erodert av nedbøren. Den er også altfor bratt etter vår moderne standard.
Når du kommer opp til en bedre vei i en sving går du til venstre. Da kommer du til den flotte utsiktstomta der Høienhall en gang lå. Nå er det bare grunnmuren igjen, og ei fin slette.
Hvis du gikk helt ned til Monsetangen kan du nyte synet av samlingsplassen gjennom mange år. Sletta er stor og vid, fordi den er et gammelt grustak. For å komme videre på turen tar du til venstre, inn en gjengrodd vei helt i det sørlige hjørnet av sletta. Veien går rett opp i lia, og er skjult av skogen. Ikke gå inn den brede langrennsløypa som går inn ved siden av. Den gjengrodde veien er Kallandveien, som går opp til Høienhall, og ender helt oppe ved bilveien på Solemskogen. Veien er et imponerende byggverk, som ble gjort på dugnad. Meningen var at dette skulle bli en hovedvei ned til en jernbanestasjon på Gressestuen, litt bortenfor Monsetangen. Solemskogfolket kjempet for denne stasjonen i mange år, men den ble aldri anlagt. Veien ble derfor ikke brukt i særlig grad. Nå er den nedre delen gjengrodd og erodert av nedbøren. Den er også altfor bratt etter vår moderne standard.
Når du kommer opp til en bedre vei i en sving går du til venstre. Da kommer du til den flotte utsiktstomta der Høienhall en gang lå. Nå er det bare grunnmuren igjen, og ei fin slette.
Tomta på Høienhall er en fredfylt og solfylt plett.
I dag er en barnehage på besøk. Barna la fra seg sekkene før de forsvant for å leke i skogen.
Huset som lå her hadde fantastisk utsikt over Maridalen.
I dag er en barnehage på besøk. Barna la fra seg sekkene før de forsvant for å leke i skogen.
Huset som lå her hadde fantastisk utsikt over Maridalen.
Hytta til Roy i Kallandveien.
Vi går oppover Kallandveien, som er i delvis kjørbar stand ovenfor Høyenhall. Den øverste delen er en normal grusvei. Legg merke til alle terrassene til høyre. Der lå flere hus, Kallandbebyggelsen. Her var det butikk etter at Braathen ga opp i 1914, bedehus, hytter og flere boliger. Nå er det bare ett hus igjen, det røde tømmerhuset på høyre hånd (8). Her bodde spillemannen Roy Nesting, som spilte gitar både i byen og i skauen. Han var en spøkefugl, og installerte et spøkelse i vinduet for å få være i fred. ved siden av hytta til Roy ligger en ørliten hytte som holder på å ramle sammen. Den var feriehytte.
Vi går oppover Kallandveien, som er i delvis kjørbar stand ovenfor Høyenhall. Den øverste delen er en normal grusvei. Legg merke til alle terrassene til høyre. Der lå flere hus, Kallandbebyggelsen. Her var det butikk etter at Braathen ga opp i 1914, bedehus, hytter og flere boliger. Nå er det bare ett hus igjen, det røde tømmerhuset på høyre hånd (8). Her bodde spillemannen Roy Nesting, som spilte gitar både i byen og i skauen. Han var en spøkefugl, og installerte et spøkelse i vinduet for å få være i fred. ved siden av hytta til Roy ligger en ørliten hytte som holder på å ramle sammen. Den var feriehytte.
Tschudibakken ble bygd på dugnad, og er restaurert på dugnad.
Vi fortsetter oppover til hovedveien og følger asfalten et lite stykke. Snart dukker det opp en imponerende steinmur med tømmerstokker på stabbesteinene. Den er fundamentet til den gamle veien til Solemskogen, så den må vi følge. Steinmuren kalles Tschudibakken (9) etter Anton Tschudi, som solgte tomtene på Solemskogen i 1903. Det står en plakett på muren. Veien slynger seg fint opp i terrenget, og vi kommer opp i Haugakollveien. Der ligger det store, velholdte bolighus i dag. De er det som er igjen av den gamle Solemskogbebyggelsen. Nå kan vi misunne de som har så fine tomter i hovedstaden.
Veien munner ut i hovedveien, og her ser vi Solemskogen grendehus og naturbarnehage på høyre side. Dette store huset v var hjertet i Solemskogens sosiale liv i mange år. Her var det butikk, og skole til 1992.
Nå kan vi gå tilbake til parkeringsplassen og ta bussen hjem, men det er bedre å gå til Linderudkollen for å kjøpe en kaffe og noe godt å spise. Derfra kan vi gå til Tonsenhagen, Årvoll og Kjelsås på kjente veier.
Vel hjemme kan vi lese mer om turen i Leve Lillomarka, eller i Anne Sætrens praktfulle bok: Solemskogen -skoggrenda i storbyen 1903-2003.
En PDF av Sætrens bok ligger på hjemmesida til Solemskogen velforening.
Du finner den her. (Klikk på lenka under bildet når siden åpner seg)
Turforslaget er lagt ut i slutten av mai 2020.
Til samleside for turforslag
Vi fortsetter oppover til hovedveien og følger asfalten et lite stykke. Snart dukker det opp en imponerende steinmur med tømmerstokker på stabbesteinene. Den er fundamentet til den gamle veien til Solemskogen, så den må vi følge. Steinmuren kalles Tschudibakken (9) etter Anton Tschudi, som solgte tomtene på Solemskogen i 1903. Det står en plakett på muren. Veien slynger seg fint opp i terrenget, og vi kommer opp i Haugakollveien. Der ligger det store, velholdte bolighus i dag. De er det som er igjen av den gamle Solemskogbebyggelsen. Nå kan vi misunne de som har så fine tomter i hovedstaden.
Veien munner ut i hovedveien, og her ser vi Solemskogen grendehus og naturbarnehage på høyre side. Dette store huset v var hjertet i Solemskogens sosiale liv i mange år. Her var det butikk, og skole til 1992.
Nå kan vi gå tilbake til parkeringsplassen og ta bussen hjem, men det er bedre å gå til Linderudkollen for å kjøpe en kaffe og noe godt å spise. Derfra kan vi gå til Tonsenhagen, Årvoll og Kjelsås på kjente veier.
Vel hjemme kan vi lese mer om turen i Leve Lillomarka, eller i Anne Sætrens praktfulle bok: Solemskogen -skoggrenda i storbyen 1903-2003.
En PDF av Sætrens bok ligger på hjemmesida til Solemskogen velforening.
Du finner den her. (Klikk på lenka under bildet når siden åpner seg)
Turforslaget er lagt ut i slutten av mai 2020.
Til samleside for turforslag
Solemskogens hemmelige bakli