Om Trollvann i Lillomarka

Magne Lindholms hjemmeside

Trollvann

Turen der vi følger sanatoriets gamle stier har nærmest form som et åttetall. Den sørlige sløyfa går på begge sider av Grefsenåsen, mens den nordlige sløyfa går på begge sider av Lachmannsfjell. Ved Trollvann kan du avkorte turen, eller bytte retning på sløyfene. Trollvann er også et sted der det har skjedd mye, og et sted man stadig kommer innom. Det er derfor interessant å kjenne historien og de sporene den har satt i terrenget.

Det verserer en historie om at Trollvann opprinnelig het Rompetrollvannet, men kilden er ukjent. Navnet kan like gjerne være god gammel nasjonalromantikk. Trollvann var en gang et borgjemt myrtjern bak toppen av en ås, omgitt av tung granskog. Et trolsk vann.

Iver Bredo Olsen på Grefsen gård tilbød å selge Grefsenkollen til Aker kommune i 1911, på betingelse av at åsen ble lagt ut til folkepark. Etter en del forhandlinger om prisen kjøpte kommunen åsen i 1913, og spleiset med Kristiania kommune.

På toppen av Grefsenkollen hadde Aftenpostens redaktør Amandus Schibsted en stor hytte, med 60 mål tomt. Han døde i 1913. Enka solgte eiendommen til kommunen for kostpris, og flyttet hytta til Rødkleivfaret ved Lillevann. Der ble den siden ombygd til konferansehotell, som ble nedlagt i 2007. Det er grunnen til at den kjente Trollvasshytta ikke lå ved Trollvann, men i Tryvannsåsen. Huset tok i det minste navnet med seg.

Stacks Image 51
Trollvasshytta slik den lå på Grefsenkollen. Privat postkort tegnet av Bolla Munthe, slutten av 1800-tallet. Oslo Bymuseum/oslobilder.no


Stacks Image 32
Trollvann ca 1938-1940. Foto: Mittet. Fra Nasjonalbibliotekets billedbase.

Det var stor trafikk ved Trollvann før krigen også.

Da kommunen overtok Grefsenkollen, som omfattet Trollvann, begynte man å forbedre stiene rundt vannet, bygde demning og anla flytebrygger for å gjøre Trollvann til badevann.
Siden Trollvann var et myrtjern med store flytetorver i nordenden, la man en stor gangbro av tre tvers over myra. Den gjorde det lettere å komme til svabergene på solsida.
Demningen var ikke helt vellykket. Den er utbedret flere ganger.

På bildet ser vi at det ikke går noen vei ned til vannet, og den store gangbrua som førte over myra.
Ei brygge går ut i vannet fra gangbrua. Vannkantene er fulle av siv.
Den lokalkjente vil kjenne igjen svaberget der mennene står i høyre billedkant.
Trollvannstua har fortsatt preg av husmannsplass, med gjerde og jorder. Det finnes ennå ingen slalåmbakke.
Hoppbakken må ha hatt unnarenn til venstre for stolpene i bakgrunnen.
Stacks Image 36

Trollvannsbakken i 1929. Foto Wilse. Fra Nasjonalbibliotekets bildebase.

Etter overtakelsen begynte kommunen å tilrettelegge området for friluftsliv.
I 1920 ble husmannsplassen Trollvannstua åpnet for servering.
Det ble anlagt hoppbakker i den bratte bakken ned mot Trollvannstua, kjent under navnet Trollvannsbakken. Her hoppet Laila Schou Nilsen som 12-åring i 1931. Det ble hoppet 30 meter i denne bakken.

Trollvannsbakken var egentlig to bakker. Begge hoppene er lette å finne. Det ene er bygd av jord, det andre av steinblokker. De ligger midt inne i den tette skogen til høyre for nedfartene i Trollvannskleiva. Ovarennet begynte helt oppe ved containerne på plassen bak Grefsenkollen restaurant. Unnarennet var stupbratt, og sletta lå på flaten nederst i den ene slalåmbakken. Da Trollvannsbakken ble bygd var alle bakker forskjellige, og mange av dem var uten kul. Resultatet var at hopperne kom veldig høyt under hoppet, så hopperne trengte både flaks og dyktighet for ikke å falle.

I 1927 bygde Ringnes bryggeri Grefsenkollen restaurant på toppen av åsen, etter avtale med kommunen. Restauranten skulle fungere som sportsrestaurant, og den serverte bare drikkevarer fra Ringnes. Bryggeriet regnet med at folk ble tørste på veien opp.
Akebakken ned til Lofthus ble også bygd på 1920-tallet.

Det gikk en enkel kjerrevei opp til Trollvannstua. Veien ble utbedret etter hvert, og forlenget opp til Grefsenkollen etter at restauranten ble bygd. Da fikk veien høyere standard.

Stier Trollvann-redigert
Kart over Trollvann, med noen av de gamle veiene inntegnet.

Familien Olsen beholdt en tomt med hytte i åsen. Det er grunnen til at det ligger et ensomt hus med flott utsikt et stykke nordvest for Trollvann. Se helt øverst i kartet. Dit fører en bratt vei som er stengt med bom, som vi krysser når vi skal inn på sanatoriestien vest for Lachmannsfjell.
På kartet ser vi at at myra er blitt slette. Rundt denne ligger det spor av gamle veier, som vi finner ved å gå opp på knausen bak den firkantete bålplassen. Disse veiene ender blindt i dag, men viser hvor kronglete terrenget var før det ble fylt opp på 1970-tallet.

Et veifár som antakelig er den første Trollvannsveien går fra asfaltveien og ender i fyllinga under parkeringsplassen. Hvis du krysser asfaltveien der dette veifáret tar av, ser du en sti som krysser over svingen og går ganske bratt nedover. Stien viser seg å være en gammel veistump, som antakelig er den første Trollvannsveien. Den var bratt!

gammel vei IMG_3669
Fra asfaltveien går det også inn et annet veifár, som svinger inn på bomveien rett nedenfor der den blåmerka sanatoriestien tar av fra bomveien. Kanskje er denne veien en gammel adkomstvei til hytta oppe i åsen. Den er fin å gå hvis du kommer fra Trollvann og skal til blåstien.





















Stacks Image 42

I august 1969 begynte vannstanden å synke i Trollvann. Grunnen var at vannverket sprengte en vanntunell fra Oset renseanlegg ved Maridalsvannet til et vannmagasin som ligger inne i Årvollåsen. Magasinet forsyner Oslos østlige bydeler. Tunellen lå 130 meter under Trollvann, men hadde truffet en sprekk i fjellet som drenerte vannet. Våren 1970 var Trollvann borte. Det som lå igjen var et enormt gjørmehull, med to små pytter i bunnen.

Det tok fem år med utredninger og krangel om finansiering før vannet ble tettet. Man fant ut at lekkasjen skjedde i den nordlige delen av vannet. Derfor ble det delt i to med en jordvoll. Lenge trodde man at det var umulig å tette lekkasjen, slik at Trollvann måtte reduseres til den søndre delen. Men ved å fylle masser i bunnen ble Trollvann nesten helt tett i 1975.

Trollvann lekker litt fortsatt, så det er bare ved ekstrem nedbør at vannet renner over demningen i sørenden.
Vannet har ikke noe særlig tilsig. Vannstanden er avhengig av flom og smeltevann.

Trollvann
Etter tettingen var Trollvann forandret. Myra i nordenden ble fylt igjen, og forvandlet til grasslette med teltplass, ildsted og benker.
Veien ned fra Trollvannstua til vannet, forbi hulen, er bygd på en fylling. Her gikk berget rett ned i vannet før.

Rundt hele den nordlige delen av vannet er breddene fylt opp med sand for å lage sandstrand.
Vannet er fortsatt delt.

Den sørlige delen av Trollvann har et mer naturlig preg.
På vestsida ruver granskogen, og gir et inntrykk av gamle dagers trolske stemning.
Her går sanatoriestien mellom demningen og slalåmbakken.

Grefsenkleiva på sørsida av åsen ble anlagt i 1930. I januar 1969 ble skitrekket åpnet. Ett år seinere var Trollvannskleiva klar. Siden har begge bakkene fått en ekstra nedfart.

Slalåmbakken har store konsekvenser for Trollvann. Kommunen og skisenteret har fylt opp bakken med enorme mengder tilkjørte masser, som inneholder leire. Leira inneholder næringssalter som ender i Trollvann, slik at vannet alltid er grumsete. Den brungrønne fargen stammer fra alger og er ufarlig. I den sørlige, naturlige delen av vannet er vannet litt klarere.

Trollvann forsyner fire slalåmbakker med vann til kunstsnø om vinteren, samtidig som tilsiget er minimalt. Det har ført til at vannstanden er svært lav noen vintre. Resultatet er usikker is, strandete badebrygger, dårlig lukt og tvilsomme forhold for fisken som settes ut nå og da. Det skal eksistere en avtale med kommunen om å fylle drikkevann i Trollvann som erstatning for det som renner ut i tunellen, men siden kommunen krever penger for vann som tappes har det ikke blitt fylt på mye drikkevann. De siste vintrene har Oslo skisenter, som leier arealet av kommunen og driver slalåmbakkene, montert en propell i vannet. Den gjør isen usikker. Formålet med propellen er å drive det varme bunnvannet opp til overflaten og kjøle det ned, slik at det blir lettere å lage kunstsnø når det er få kuldegrader. Dermed er vannet spolert som skøytebane.

Plan- og bygningsetaten har satt i gang en prosess for å lage en reguleringsplan for Grefsenkleiva, i forbindelse med at Oslo Skisenter vil utvide bakkene, montere nye stolheiser og øke kapasiteten i bakkene radikalt. Disse planene kan få store konsekvenser for hele Grefsenkollen. De vil blant annet øke trafikkbelastningen på Trollvann, fordi det ikke finnes parkeringsmuligheter i bunnen av Grefsenkleiva. Trafikken må sluses inn gjennom parkeringsplassene på Trollvann og Grefsenkollen. Det er også strid om en rekke andre løsninger, siden skisenteret vil fylle opp områder på toppen, samtidig som heistrraseene kan gå ut over deler av skogen. Skiløypa som krysser Grefsenkleiva fra Akebakkeskogen er sterkt truet av planene, siden det ikke er tegnet inn noen bro.
Her får du innsyn i reguleringssaken.

Les mer om områdets historie i Finn Geirans artikkel om Grefsenkollen i På Jakt og vakt nr 4/2010. (Medlemsbladet til Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen)
Les Stein Erik Kirkebøens historie om hoppbakkene i området : Klart? I farta… Maridalens Venners årbok 2014

Tilbake til turen langs sanatoriets gamle stier.
Tilbake til samleside for turforslag.