Metodefrihetens bakside | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

2015.08.21 Metodefrihetens bakside

Klassekampen “ I Dag” 21.08.2015

Klassekampen har skapt oppstyr rundt programmet TIEY (Tidlig Oppstart Early Years) i Osloskolen. Det skal øke leseferdigheten særlig til elevene med norsk som andrespråk, i første til fjerde klasse. De som laget navnet burde nok også hatt et norskkurs.

TIEY brukes ved mer enn seksti skoler i Oslo, er lansert av Utdanningsdirektoratet og støttes av skolesjefen. Det viser oss baksida av prinsippet om metodefrihet i skolen. Det er rådvillhet satt i system. Metodefriheten legger norsk skole åpen for å bli invadert av motebølger, eller statlig import av halvfordøyde opplegg fra den andre siden av kloden.

I teorien er TIEY utmerket. Det er en variant av det australske EYLP, som bryter med tavleundervisningen. Elevene skal aktiviseres, og roterer mellom stasjoner. På en av stasjonene sitter læreren og veileder, mens elevene jobber selvstendig på de andre. De forskerne som har vurdert programmet i Norge, har funnet at det blir mye rot der læreren ikke er. Grunnen er at det sjelden er assistenter i norske klasserom, som kan hjelpe de ”frie” elevene. Det hadde de i Australia, for assistenter er en forutsetning for hele opplegget. I tillegg er tidsbruken i Norge rigid, med kort tid på stasjonene. Som vanlig får de svakeste elevene minst utbytte.

TIEY er et skoleeksempel på hvordan man ikke skal drive metodeutvikling: Skolebyråkratiet importerer en metode de har forstått halvveis, fjerner noen sentrale elementer og innfører den ovenfra.

Et opplegg som TIEY kunne blitt riktig bra, hvis det ble videreutviklet i et samarbeid mellom forskere og lærere, ut fra rammene i det landet det skal brukes. I tillegg måtte man løse opp det rigide tidsskjemaet, og gi den enkelte læreren lov til å justere opplegget. Spørsmålet er bare hvor en slik utviklingsprosess skal foregå.

Svaret er enkelt: Fagutviklingen må styres av lærernes egne organisasjoner. Altså Utdanningsforbundet. Først når lærernes fagorganisasjoner allierer seg med forskere og tar styring over pedagogisk metodeutvikling, vil lærerne vinne tilbake sin egen handlefrihet. Dette er elementær profesjonsteori.

I stedet for å ta kontroll over eget fag, pukker Utdanningsforbundet på det håpløse prinsippet om metodefrihet. Slik sementerer de lærernes maktesløshet. Mens vi kaster stadig mer penger inn i en skole som lekker som en sil på bunnen.