Legge ned Kringkastingsrådet? | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

2015.11.28 Legge ned Kringkastingsrådet?

Denne teksten ble skrevet som en kommentar til I Dag-spalta i Klasskampen, men redaksjonen trykket den på debattsiden i stedet. Sånn er det når man er aktuell. Et søk på Google vil vise en mengde innlegg om temaet i slutten av november 2015. Ingen ting får mer pressedekning enn at noen tråkker på tærne til journalister.

Etter at Kringkastingsrådet dummet seg ut med forslaget om at NRK burde opprette en høyreorientert humorredaksjon som motvekt mot alle venstrevitsene, har landets journaliststand gjentatt sitt faste forslag om å nedlegge Kringkastingsrådet. Argumentet er at NRK allerede ligger under Pressens faglige utvalg, PFU.

De har misforstått oppgaven til begge rådene.

PFU har et svært begrenset mandat. PFU kan bare slå ned på avvik fra pressens etiske normer. PFU kan ikke uttale seg om det store flertallet av etiske avgjørelser som blir tatt i norsk presse: De daglige redaksjonelle prioriteringene, som ligger trygt innenfor Vær varsom-plakatens rammer. Den viktigste delen av norsk presseetikk ligger altså utenfor PFUs mandat. Hvis PFU begynte å uttale seg om slike spørsmål, ville utvalget opphøye seg til overredaktør for norsk presse. Det ville bli en katastrofe for norsk presseetikk, fordi pressens lojalitet til PFU kom til å fordampe på få sekunder.

Kringkastingsrådets oppgave er nettopp å diskutere den daglige, redaksjonelle praksisen til NRK. Med vekslende hell, som vi har sett. Det er det samme som skjer i de mange redaksjonsrådene i norske tidsskrifter, og i de lukkete redaksjonsmøtene i norske mediebedrifter. Forskjellen er at Kringkastingsrådet diskuterer i full åpenhet. Det skulle bare mangle, siden NRK er skattefinansiert.

Når pressens representanter vil nedlegge Kringkastingsrådet, foreslår de å gjøre diskusjonen om prioriteringene i norsk journalistikk enda mer lukket.

Redaktørene i NRK trenger ikke engang følge rådene fra Kringkastingsrådet. Det er bra, siden det gjør slike vedtak som sitt ufrivillige humorstunt. Rådet er antakelig like fornuftig som en gjennomsnittlig norsk avisredaktør.

Einar Førde forsvarte Kringkastingsrådet med at det var den mest effektive måten å sikre at politikerne ikke blandet seg inn i NRKs redaksjonelle valg. Han var både politiker og ansvarlig redaktør, og visste hva han snakket om.

Konklusjonen må bli at Kringkastingsrådet er ytterst bevaringsverdig, selv om det har begrenset innflytelse. Rådet viser at diskusjonen om pressens prioriteringer ikke kan innskrenkes til PFUs begrensete mandat. Det er et symbol på betydningen av åpen, demokratisk diskusjon om medienes daglige prioriteringer. Det er passe klokt, passe dumt, og passe maktesløst. Som alle andre her i landet.