2013.12.21 Sosiologi og fortelling | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

2013.12.21 Sosiologi og fortelling

Klassekampen "I dag" 21. 12. 2013

Sosiologen Gunnar Aakvaag har foreslått at norske sosiologer bør konstruere en ny fortelling om det norske samfunnet. Den skal skildre hvordan vi alle har fått økt frihet.
Flere av kollegene hans har protestert mot dette. De setter spørsmålstegn ved friheten. De burde heller protestere mot at han vil ha dem til å fortelle historier.
Aakvaags analyse av frihet i Norge er verd å lytte til. Ikke minst fordi han framhever betydningen av de frihetselskende bevegelsene den norske venstrefløyen har vært så glad i: Arbeiderbevegelsen. Kvinnebevegelsen. Homobevegelsen.
Men Aakvaag tar feil på ett viktig punkt. Det er ikke samfunnsforskernes oppgave å konstruere fortellinger. De skal lete etter mønstre i samfunnet, og forsøke å forklare hvorfor de er som de er. Forklaringen kan være maktforhold, sosiale mekanismer eller kulturelle koder, og kanskje en årsak hvis man har flaks. Den dagen sosiologene begynner å fortelle historier, driver de ikke lenger med vitenskap.

En gang var vitenskapen styrt av teologer. Da bygde den på historier. Den gang kunne man regne som sikker, vitenskapelig kunnskap at valnøtter hjalp mot vondt i hodet. Gud hadde lagt inn et tegn da han formet nøttekjernen som en hjerne.
Under den vitenskapelige revolusjonen gikk forskere som Galilei til angrep på slike forestillinger. Forklaringer måtte bygge på erfaring og naturlover. Det var et angrep på fortellingens makt.
Ingen ting er historier når det skjer. Historiene er noe vi lager etterpå, og presser hendelsene inn i dem for å skape orden. Historiene ordner verden ut fra urgamle regler, som styrer vår forståelse mer enn de fleste aner.
I historienes verden er årsaksloven underordnet. Årsak og virkning har sin plass i en god historie, men de får bare være med hvis de lar seg innordne i fortellingens konvensjoner. En årsakskjede som bryter mønsteret ødelegger historien. Resultatet blir som regel at man jukser med empirien. Det ser vi på film og i avisen hver dag.
Historiene følger et grunnmønster som er sterkt verdiladet. De tvinger verdens begivenheter inn i en verden av skurker og helter. De har en moral. Det er kanskje derfor historiene finnes overalt. De er nesten uunngåelige.

Derfor ender også denne teksten som en slags historie. Med innlagt moral: Man bør alltid være skeptisk til historiefortellere.