2012.06.02 Heldagskjedsomhet | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

2012.06.02 Heldagskjedsomhet


Klassekampen "I dag" 02.06.2012

Det ser er ut til at SV velger selvmordet for å slippe ut av fangenskapet i regjeringa. Metoden er å satse på heldagsskole som velgermagnet.

Forslaget vil neppe virke tiltrekkende på andre enn et mindretall av lærerne. For de fleste andre er forslaget avskrekkende. De har nemlig vært elever.

Det er påfallende at når SVs skolepolitikere skal reformere skolen, snakker de om varm skolemat og flere gymtimer. Det er utenomsnakk og lett å gjennomskue.

Hovedproblemet i skolen er ikke matmangel, men det som skjer i timene. Den norske skolen har rett og slett ikke et så godt tilbud at det er verd å bruke en hel arbeidsdag der. Den kan ikke tilby arbeidsro. Trenger du inspirasjon må du ha flaks med læreren. Individuelt tilpasset undervisning er det knapt tid til, selv om det står i stortingsmeldingene.

For å late som om alle er med, dyrker norsk skole det middelmådige. Denne middelmådigheten dyrkes veldig langsomt. Resultatet er at elevene kaster bort en masse tid i løpet av skoledagen. Skal de få noe gjort, må de gjøre det hjemme etter å ha ventet hele dagen på at dødtida skal ta slutt.

De som rammest sterkest av den ineffektive tidsbruken er de svakeste og de beste elevene. De svake detter av lasset fordi de mister interessen, og ender hos NAV med depresjon og dårlig prognose. Lange skoledager gjør dem bare enda tristere.

De flinkeste har høyt utdannete foreldre som kan fortelle barna sine hva de må lese om kvelden for å hente inn det de ikke lærte i løpet av dagen. Lange skoledager gir dem mindre tid til å lære det de gikk glipp av i timen.

Derfor vil heldagsskole føre til det motsatte av det SV ønsker. Enda fler skoletapere dropper ut, mens kravet om privatskoler for de flinkeste vokser til en lavine.

Det SVs skolepolitikere ikke har skjønt, er at man må begynne å diskutere pedagogikk hvis man vil reformere skolen. Målt med profesjonelle standarder er norsk pedagogisk praksis en katastrofe. Årsaken er at man ikke diskuterer metode. I stedet har skoleverket dullet seg inn i det romantiske prinsippet ”metodefrihet”.

Antakelig er satsingen på det middelmådige et forsøk på å unngå at det settes søkelys på metodekaoset. Middelmådigheten fører til at norsk skole blir verre jo lenger skoledagen er. Og det hjelper lite med varm mat når man dør av kjedsomhet.