Myten om den gode læreren

Magne Lindholms hjemmeside

2011.08.23 Myten om den gode læreren



Klassekampen «I dag» 23.08.2011

Norsk skoledebatt ender som regel med en etterlysning av Den Gode Læreren. Dessverre er det få som er enige om hvor hun er å finne. Lærerorganisasjonene tror hun kan skapes ved å forlenge studiene, og gi nye lærere mastergrad. Høyre vil gjøre det vanskeligere å bli lærer. Men de fleste ser ut til å være enige om at veien til en god skole er å fylle den med gode lærere.

Dette er en besnærende tanke. Alle som har opplevd en spesielt god lærer vet jo hva hun kan bety. Tenk om alle lærerne var slik!

Men alle lærere kan ikke bli slik. Bare i grunnskolen utføres det femti tusen lærerårsverk hvert år. Lærerne i Norge er så mange at de fordeler seg etter normalfordelingskurven. Det betyr at noen få har spesielt talent. Like mange vil være talentløse. Det store flertallet lærere vil alltid være helt normale, middels flinke mennesker, som alle oss andre. Det er helt urealistisk å forbedre skolen ved å lete etter et eksklusivt mindretall. Oppgaven er så stor at den må utføres av de middels gode.

Utfordringen er å sette vanlige mennesker i stand til å utføre lærergjerningen best mulig.

Dette er det få som diskuterer. Troen på den unike lærerbegavelsene har nemlig skapt en forestilling om at vellykket undervisning henger sammen med helt spesielle personlige egenskaper. Den gode lærer har en unik type intuisjon, som gjør at han eller hun kan velge den rette handling i enhver situasjon. I følge den gjengse lærerideologien er dette en prosess som ikke lar seg beskrive.

Men god pedagogikk springer ikke ut av lærerens personlighet. Læring er et resultat av lett gjenkjennbare handlinger, som gjentas på systematisk vis. Selvfølgelig må de utøves med skjønn. De metodiske grunntrekkene er enkle. Hvis man vet hva som virker, kan selv en middels kreativ person gjøre en utmerket jobb som lærer.

Dette krever at man systematiserer og standardiserer metodebruken i skolen. Dessverre blir dette sabotert både av lærerorganisasjonene og myndighetene. De dyrker et prinsipp om ”metodefrihet”. Ansvaret for metodevalget er pulverisert, og ender som lærernes personlige ansvar. Bare de største talentene har fordel av dette. For det store flertallet blir resultatet tilfeldig metodevalg og pedagogiske feilgrep. Derfor er myten om den gode læreren en av de største hindringene for at vi får en bedre skole i Norge.