Hobbes

Magne Lindholms hjemmeside

2009.08.13 Hobbes



Klassekampen " I dag" 13. 08. 2009

Når man besøker et land, er det god skikk å lese deres store tenkere. Derfor gikk jeg inn i en engelsk bokhandel og kjøpte Leviathan av Thomas Hobbes.

Boka kom ut i 1651, men leverer fortsatt premisser til deler av moderne samfunnsvitenskap. Det gjelder særlig statsvitenskap og økonomi, og sosiologiske teorier om rasjonelle valg. I politikken bygger liberalistene på arven fra Hobbes. Alle disse tankeretningene liker å kaller seg rasjonelle og realistiske. De er fordi de tar utgangspunkt i Hobbes’ menneskesyn, som går ut på at mennesket er grunnleggende egoistisk.

Som mange andre i sin tid forestilte Hobbes seg at det fantes en menneskelig naturtilstand. I kapittel 13 skildrer han den som som: ”solitary, poor, nasty, brutish, and short.” Dette er den mest siterte setningen i britisk filosofi.

Strengt tatt er det krigen han beskriver slik. Men Hobbes’ ærend var ikke å fortelle om den engelske borgerkrigen, som raste da han skrev boka. Han ville vise at menneskenes naturgitte egoisme førte til alles krig mot alle i naturtilstanden. Skulle det bli fred, måtte man innføre en myndighet som holdt egeninteressen i sjakk. Hans løsning var eneveldet.

Hobbes var antidemokrat, men som filosof var han opprører. Han brøt med kirkens verdensbilde, og lanserte et mekanisk, materialistisk filosofisk system som var inspirert av geometrien. I dette systemet var menneskets naturgitte egoisme et grunnleggende premiss.

Hobbes levde samtidig med Galieo Galilei, og visste han at man ikke kan påstå noe uten empirisk belegg. Hvor fant man mennesker som levde i naturtilstanden? Ikke i Cromwells hær akkurat. De naturlige barbarer fant Hobbes blant Amerikas innfødte, som ” have no government at all, and live at this day in that brutish manner.”

I 1651 var lærde bøker fulle av eventyr om Amerikas ville, deres merkelige kroppsform og barbariske skikker. I dag brukes disse skildringene til å vise hvilke fantasiforestillinger vestlige fordommer kunne skape, også innenfor vitenskapens rammer. Nå vet vi at urbefolkningen levde på mange vis i Amerika. Men at de levde i en naturtilstand der alle kriget mot alle, var ren fantasi.

Hovedpremisset i Hobbes’ politiske tenkning var uten grunnlag i virkeligheten. Det underlige er at dette menneskesynet fortsatt lever videre i politikk og samfunnsvitenskap, når man bare trenger å besøke en vanlig bokhandel for å se at det bygger på en myte.