Identitetspolitikk

Magne Lindholms hjemmeside

2008.02.16 Identitetspolitikk


Klassekampen "I dag" 16.02. 2008

En ting som aldri har sluttet å forundre meg, er at så mange radikale mennesker er opptatt av identitet. Identitet betyr å være lik andre, i et eller annet fellesskap. Spørsmålet er bare om de restriksjonene denne likheten forutsetter, lar seg forene med frigjøring.

Identitetsprosjektene myldrer i våre dager. Men er det slik at man skal lære barna å gå på ski for at de skal føle seg norske? Er det nødvendig å oppfostre barna sine som jøde eller muslim, hvis man ikke er dypt troende? Hvorfor skal man etablere en homofil identitet? Er det ikke tilstrekkelig å vikle seg ut av den heterofile kjønnsidentiteten vi alle snurpes inn i gjennom oppveksten?

Få snakker om det nære slektskapet mellom identitet og fordommer. Fordommer stammer som kjent fra grove kategoriseringer. I ly av de grove kategoriene koples knipper av egenskaper sammen og blandes med verdidommer. Det gjør det mulig å tilskrive enkeltmennesker egenskaper ut fra forestillinger om gruppa de tilhører: Kvinner er sånn, nordlendinger slik, og alle vet hvordan pakistanere er. Man slutter fra gruppenivå til individnivå, og resultatet er en fordom.

Det vi kaller identiteter er kategorier av samme type. Den som har en identitet, kan påberope seg bestemte egenskaper som knyttes til gruppa. Til gjengjeld må man være lydig mot gruppas forventninger. Den eneste forskjellen fra fordommenes kategorisystem er at identiteten oppfattes positivt av de som skriver seg inn i den. Det gjelder selv om de færreste har oppsøkt sin egen identitet frivillig. Den er som regel medfødt eller tilskrevet, som kjønn, religion og etnisk tilhørighet.

Når vår tids radikalere føler seg tiltrukket av identitetspolitikk, har jeg en mistanke om at det er fordi radikalere flest har liten politisk suksess. Identitetskrangler finner man som kjent over alt. De skaper engasjement, og radikaleren ser en mulighet til å fiske i rørt vann.

Men hvis man er interessert i frigjøring, går det dårlig sammen med identitetsstrevet. Frigjøring går ut på å gi hvert enkelt menneske et utvidet livsrom. Identitetspolitikk er derimot et konservativt prosjekt som styrker fellesskapets makt over individet, og binder oss alle fast i et stramt nett av forhåndsbestemte kategorier. Derfor står identitetspolitikken i veien for friheten.