Enkene

Magne Lindholms hjemmeside

2008.04.16 Enkene


Klassekampen " I dag" 16. 04. 2008

Det er loppemarkedstid. Foreldre av alle fasonger samles utenfor skolen, før de kjører ut for å samle inn mer eller mindre salgbare gjenstander.

På slike runder får man et blikk inn i mange slags hjem. Det sterkeste er møtet med enkene. Små damer med vondt i ryggen, som løsner innbruddslenka forsiktig når man ringer på. De virker helt overveldet over at to store menn kommer på besøk, og unnskylder seg slik skikken krever. Så undrer de seg stort over at det virkelig var så lett å bære ut det gamle kjøkkenbordet som sto stuet bort på soverommet, selv om det ikke var plass til det der heller.

De er de siste overlevende fra pionertiden til boligsamvirket. Men det er ikke sosialdemokratiets drøm om fellesskapets velsignelser som slår mot en når man kommer inn i de små leilighetene deres. Det er det private. Alt er rent og pent, men gulv og vegger er det nesten umulig å se. Hver kvadratcentimeter er dekket av sirlig opphengte gjenstander. Mange av dem er overraskende fine, selv om hjemmet ikke på noen måte gir inntrykk av overflod. Alt som er her inne er ladet med betydning, men nøyaktig hva betydningen er, er ikke lett å vite. Tingene er tegn knyttet til en hemmelig kode. Den må man ha tilbrakt et helt liv mellom disse veggene for å kjenne.

Når man bærer ut et møbel, eller tre pappkasser med kjøkkentøy og nips fra en slik leilighet, er det som om gjenstandene rives ut av magien. Ut av livet. Ofte stryker eieren over gjenstanden som et siste farvel, før hun kommer med en forklaring ingen noen gang kommer til å hensyn til.

Den neste halvtimen skal den hellige gjenstanden gjennomgå en forvandling. I samme øyeblikk som den stables opp i tilfluktsrommet på skolen, blir den ribbet for sin individuelle historie. Når den bys fram til salg, ligger den på forbrukersamfunnets aller laveste statusnivå, og er redusert til loppe.

Men hvorfor tenke på det, når man kan kvittere med høflige ord om at vi gjør det for barna, og at det blir musikk på syttende mai?

I dag finnes det kunstnere som forsøker å gjøre seg interessante ved å stille ut en nøyaktig kopi av mors kjøkken. Jeg har ennå til gode å se en kunstinstallasjon like uttrykksfull som de sirlige monumentene enkene bygger opp over sitt eget liv. I bitte små borettslagsleiligheter, langt borte fra kunstmuseets rituelle rom.