2006.08.31 Rajas doble standard
Klassekampen 31.08.2006I Aftenposten 14. august ba advokat Abid Q. Raja venstresida ta mot til seg, og føre en åpen debatt om minoritetskultur for å fjerne fordommer.
Det er en glede å ta imot en slik utfordring. La oss begynne med Rajas eget innlegg i Aftenposten 2. august. Her forteller han sine muslimske trosfeller at man ikke kan slå homofile helseløse i Norge, selv om man er med i en ungdomsgjeng som skjeller ut folk for å være homo. Ikke spesielt oppsiktsvekkende, men ord i rette tid. Selv om gutta i gjengen neppe leser Aftenposten.
Premissene derimot, er oppsiktsvekkende. Rajas konklusjon gjelder nemlig bare i Norge. Han hevder at det gjelder helt andre regler i muslimske land, og skriver nokså kryptisk: ”Det er således ikke rom for vold mot homofile i et ikke-islamsk land.”
Rajas resonnement bygger på det kjente argumentet at muslimer må adlyde landets lover der man bor. Men denne regelen gjelder ikke bare muslimer. Den gjelder alle, overalt. Den innebærer ikke mer enn at man er lydig. Lydighet krever ikke at man anerkjenner en lov som riktig eller rettferdig. Derfor er ikke kravet om lydighet et gyldig premiss når man diskuterer juridiske spørsmål på prinsipielt grunnlag, slik Raja gjør i sitt innlegg.
Når Raja opererer med en juridisk logikk for muslimske land og en annen for ikke-muslimske, argumenterer han for en dobbel rettsstandard. Men slik argumentasjon er fusk. Et prinsipp som er riktig ett sted, kan ikke være uriktig et annet, bare fordi landet har en annen religion. De grunnleggende reglene for hvordan vi skal behandle hverandre må være like for alle mennesker. Det er dette som heter menneskerettigheter.
Derfor er det grunn til å være urolig når Raja opererer med religiøse begrunnelser i jusen. Han skriver da også, tilsynelatende hypotetisk: ”Gitt at det fantes en islamsk stat, ville det ifølge sharia være en åpning for at homofili skulle kunne straffes.” Slike stater finnes faktisk. I noen av dem henges de homofile i byggekraner. Vil Raja kritisere denne statlige voldsbruken? Eller er hans hjemlige toleranse bare en lokal taktikk?
Advokat Rajas bruk av doble moralske og juridiske standarder fjerner ingen fordommer. Derimot skaper han en begrunnet skepsis mot muslimsk rettstenkning. Jeg oppfordrer ham til å komme med argumenter som kan fjerne denne skepsisen.