Utmeldingsritualet

Magne Lindholms hjemmeside

2005.01.17 Utmeldingsritualet

Klassekampen «I dag» 17.01.2005

Statsborgerskapet skal synliggjøre hvor lojaliteten ligger, fortalte Erna Solberg da hun introduserte den nye loven om statsborgerskap. Derfor skal det heller ikke være mulig å ha to statsborgerskap. Og så skal hun arrangere ritualer, der de som melder overgang til Norge viser at de er til å stole på.

Det er hyggelig med ritualer. Derfor vil jeg gjerne foreslå et rituale til, der vi som ble nordmenn uten å be om det, men som har funnet ut at vi ikke ønsker å være lojale mot Norge, kan melde oss ut. 7. juni passer bra. Da er det pent her i landet.

Et av grunnprinsippene i jusen er symmetriprinsippet: den som har en plikt, skal skal også få en rett. Betaler du skatt, har du rett til fradrag. Det gjelder selvfølgelig her også.

Siden jeg har norske foreldre ble jeg norsk ved fødselen. Det har vært veldig praktisk. Både pass og valuta har spart meg for en masse problemer som mennesker i andre deler av verden må stri med.

Men nå avslører Erna at det ligger en tilleggsbestemmelse inne i passet: Det kalles den ”uuttalte samfunnskontrakten”: Man venter at jeg skal være lojal mot Norge. Det var det ingen som fortalte mor og far da jeg ble født! Men jeg er slett ikke lojal. Jeg er lojal mot ytringsfrihet, likeverd og demokrati. Det er ikke noe spesielt norsk ved disse prinsippene. Ikke er de oppfunnet her, og den norske offentligheten er knapt i stand til å holde i gang en prinsipiell diskusjon om slike spørsmål. Når Norge ikke smir våpen eller kriger i fattige land, bruker vi tida til dilldall og selvros. Derfor er jeg stort sett motstander av Norge og det norskingene står for.

Jeg er sikker på at vi er mange uforskyldte norskinger som mener at en kontrakt som aldri er uttalt heller ikke er gyldig. Men hvor skal jeg henvende meg for å si den opp? Hører det inn under Ernas departement? Stiller det nyslåtte ritualpartiet SV med lokaler? Og hva blir konsekvensene hvis Erna tviholder på kontrakten? Må jeg gi fra meg passet? Må jeg utvandre til Pakistan? Eller får det ingen konsekvenser for statsborgerskapet mitt om jeg erklærer meg illojal? Det siste kan umulig være tilfelle, hvis Norge skal kalle seg en rettsstat. Det ville bety at jeg, som har norske foreldre, har større meningsfrihet enn en som er født av utenlandske foreldre. Og det er vel ikke en slik forskjellsbehandling vi skal være lojale mot?